Jacl-o-lantern

Jeg blri ofte litt iritert når det nermer seg halloween og folk sier de ikke gidder å hive seg med på denne teite amerikanske tradisjonen. For det første er det en veldig fin tradisjon, isåfall slik den egentlig er, og for det andre så er den irsk, bare sånn at dere vet det.

Det har seg nemlig slik at det keltiske året begynte i novenmber, med vinter. Vinterperioden ble kalt Samhain, Samhain Eve, den 31 oktober, var en stor keltisk festdag, og opprinnelsen til den "amerikanske halloween".
Dette ver den mest magiske tiden på året, og denne natten ble dørene mellom vår verden og de dødes verden fjernet, slik at de døde og de som til og med ikke ennå var født, kunne vandre omkring rundt oss og ta del i festelighetene som vi holdt til ære for dem.
På denne måten kunne kelterne ha kontakt med både fortid, nåtid og fremtid.
Ettersom kristendommen fikk feste, ble 1.november gjort til allehelgensdag, og 31.oktober til all hallows eve (alle helliges aften), som idag er kjent som halloween.


Jack-o-lantern.
Tradisjonen med utskårne gresskar kommer fra den irske legenden om Jack, en fyllefant som hadde lurt satan til å klarte opp i et tre. Mens han satt der, skar Jack et kors i stammen, og dermed var satan ute av stand til å klarte ned. Jack gjorde en avtale med satan om at sjelen hans skulle bli spart dersom han slapp ham ned igjenn.
Etter Jacks død, slapp han ikke inn i himmelen for all sin ugang, og heller ikke helvete ville ha ham, siden han hadde lurt satan selv. Derimot fikk han en enkelt glødende kulbit, plassert i en uthulet kålrot for å kunne lyse vei gjennom det mørke han var dømt til å evig vandre i.
Irene brukte opprinnelig kålrot til å lage disse "Jacks lanterner", men utvandrerne til Amerika gikk over til gresskarene som brukes idag.

Helt siden jeg for mange år så at de skjærte ut gresskar i en ALF tegneserie har jeg hatt mongolyst til å prøve det selv, det ser så morsomt ut, og de blir jo så fine!
Problemet er jo å få tak i gresskar i Norge da... I fjor skar jeg ut et lite ansikt i en oransj paprika. Den ble litt søt, men ikke noe videre stor suksess. Men i år derimot, fikk jeg kjøpt et ordentlig stort gresskar. Etter å ha gravd med mine bare hender, og brutalt røsket ut innvollene til stakkars Bob(for det var det han ble hetende), kunne jeg endelig få skjære ut et lite hode, og slik ble det seende ut: