goodbye so long farewell

Det har ikke vært mye blogging på meg i det siste, på grund av prøver og i tillegg mangel på kreativitet, så nå vil jeg bare si ifra at det kommer nok ikke så mye i kommende uke heller, da jeg reiser straka vegen åt Tunisia og kameler. Kanskje det kommer et brev fra Onkel Reisende Anett da... :)
Vil bare avslutte emed å si:

We'll meet again
Don't know where
Don't know when
But I know
We'll meet again
Some sunny day

hurra...kos dæ

egg

Med fare for å miste alle mine lesere (er dere der ute?), har jeg, meed vilje, ungått å blogge om mine matlagingsferdigheter. For dere som kjenner meg er det ingen ukjent sak at jeg selv er en grønnsak ved kjøkkenbenken... Det har ting som "Her, Anett, du kan jo få raspe osten!" og "Neida, Anett, jag kan ta meg av maten, bare sett deg ned å ta det med ro du...", bevist for lenge siden. Legg merke til at de bruker navnet mitt i slike setninger, som om de synes synn på meg.

Men denne gangen ble det bare for teit, dette må jeg fortelle dere uansett.
Kjæresten min pleier foresten å si at cornflakesen min tar fyr når jeg tømmer melk på den...

Uansett. Det er jo en kjent sak at man ikke skal putte egg i mikroen... Det er bare noe alle vet; tilogmed jeg! Men likevell... I morgest da jeg til en forandring hadde lyst på frokost som ikke smakte papir med brunteip på, kom jeg til å tenke på de kokte eggene som lå i kjøleskapet. Ja, jeg hadde faktisk kokt egg dagen før, for det kan jeg faktisk! Og siden det går mye fortere å koke mange egg i stedet for 1, kokte jeg 5... Bare for å gjøre det liksom. Kanskje noeen spiste et egg og ble lurt til at jeg faktisk KAN lage mat. Hvis ikke finner jeg sikkert noe interesangt å bruke resten til, tenkte jeg.
Og det gjorde jag altså imårrest. Det er jo ikke noe egodt med kalt egg, så jeg skulle bare varme det litt... Og selv om jeg vet så alt for godt at egg, det putter man bare ikke i mikroen så jør jeg det. Jeg vet ikke om det var min søvnløs het eller rett og slett bare idioti som fikk meg til å gjøre det, men egget var jo kokt, så jeg tenkte vel enkli ikke på det...

Dagens moral er: IKKE putt egg i mikroen uansett om det er kokt eller ikke... det blir gris,ok?

Tok dette bildet tidligere idag da jeg gikk men vill på LKAB, ble fornøyd med det. :) Litt redigert er det jo da:P Mindre metning på bildet bortsett fra vinduene over døra pluss lysene.
Vinduet over døra var faktisk slik farge! :D

Angst og fobier.

Ok, jeg ombestemte meg og fant noe å skrive om idag likavell...
Tenkte jeg skulle skrive litt om angst og fobier. Vet ikke med dere, men selv er jeg så heldig å ha blitt velsignet med en god del av de. Men hva er forskjellen på angst og fobier? Eller er det det samme?
Ifølge Wikipedia er angst:

Angst er en kompleks kombinasjon av følelse av frykt, engstelse og bekymring som ofte blir fulgt av fysiske fornemmelser som hjertebank, brystsmerte og stundom pustevanskeligheter. Angst kan være en normal reaksjon på ytre forhold. Angst kan også oppstå som en hjerneforstyrrelse eller grunnet andre medisinske problemer, inkludert psykiske forstyrrelser.

Som et fenomen innen psykologi blir angst beskrevet som en sterk, ofte uforklarlig urofølelse som ikke er knyttet til en konkret faresituasjon. Denne angst-følelsen kan føre til en atferd som ubevisst er styrt av behovet for å unngå angst.

Angst er på mange måter en dyrisk forsvarsmekanisme som blir generert når vi står overfor situasjoner som underbevistheten vår oppfatter som ubehagelige og eller farlige. Denne følelsen (dyrisk fortalt) forbereder kroppen til å enten sloss eller rømme. Men når det ikke er noe reelt problem en står ovenfor, blir dette en vedvarende urofølelse.

Symptomer på angst er knytting i brystet, hjertebank, problemer med å sove, rastløshet.

Og fobier:
En fobi (gresk phobia, fra ordet phobos som betyr frykt eller flukt) er en ugrunnet og sykelig angst for visse situasjoner, fenomener, dyr, gjenstander eller lignende. Graden av angst kan variere svært, fra såkalte fobiske frykter til å være en alvorlig lidelse; en lammende angst som kan dominere en persons liv fullstendig.

Fobier er tydeligvis verre enn angst... Jeg trodde det var det samme.
"Men fobier kan ikke bare være fobier, vi må finne teite navn på de slik at ingen vet hva det er snakk om!"
Her sitter man hos legen og får vite at man har både Aichmofobi og Fonofobi... "Jaha?...Ja jeg er litt sulten idag...WTF?!
Hm, lurer litt på hvem som finner på disse ordene for er det ikke litt ironisk å kalle "Frykt for lange ord" for "Hippopotomonstrosesquippedaliofobi".

Jess jess, det jeg egentlig ville fram til men denne bloggen var... Æ vet ikke. Ingen ting.

hurra.

har ikke så mye å si idag bortsett fra at det bare er 8 dager til jeg drar til syden!

Hurra

Vil bare informere om at nå er det bare 10 dager til jeg drar til Tunisia for å ri på kameler!

Gabba gabba?

i mårrest hadde jeg ingen anelse om hva det skulle skrives om idag så jeg tenkte det var like greit å la være.
men så, der jeg satt alene i min egen verden på bussen og hørte på the ramones tenkte jeg: hvorfor ikke skrive en blogg om bandet jeg elsker (utrolig nok) like mye som skoene mine?
Denne lærerike bloggn skal altså handle om Ramones, "the band who did beat on the brat".

Ramones...
De kommer fra Forest Hills, New York, hvor de startet bandet i 1974.
Kjent for sine korte, raske og "bråkete" låter, og kanskje mest for "beat on the brat" og "I wanna be sedatet", var Ramones et av de første punk bandene på 70 tallet.
Da de startet i 1974 tok alle bandmedlemmene tilnavnet Ramone, og de "originale" medlemmene var: vokalist Joey Ramone(Jeff Hyman), gitarist Johnny Ramone(John Cummings), Bassist Dee Dee Ramone(Douglas Colvin), og trommis Tommy Ramone(Tom Erdelyi).
De spilte rundt om i New York me andre band som Blondie, The Talking Heads og Television, og selv om de aldri ble noe kjent blandt "mainstreamers", ga de ut 21 live og studio album, hadde masse fans og nspirerte uttallige band, fra The Clash og The Sex Pistols til Green Day og The Offspring.

I 1978 ble trommis Tommy erstattet av Marky(Marc Bell), som i 1983 var erstatted av Richie(Richard Reinhardt), men kom tilbake til bandet i 1987. Bassisten Dee Dee forlot bandet i 1989 og var erstattet av C.J. (Christopher John Ward).
Ramones ble offisielt oppløst i 1996... Desverre.
Joey døde av kreft ii 2001, Dee Dee døde av overdose i 2002 og Johnny døde av kreft i 2004.

Noen av albummene var Rocket to Russia (1977), End of the Century (1980), Brain Drain (1989) og Adios, Amigos (1995). Noen av de mest kjente låtene er "Blitzkrieg Bop", "Sheena is a Punk Rocker" og "The KKK Took My Baby Away".

The Ramones spilte i Roger Corman's 1979 lav-budsjett komedie Rock and Roll High School... End of the Century: The Story of The Ramones, en dokumentar om var utgitt i 2003...
Bandets "slagord"
var Gabba gabba hey :D

elsk.

om dere ikke liker mine lærerike blogger kunne jeg virkelig ikke brydd meg mer ;)

P.S. They once made a chuck norris toilet paper but there was one problem: It wouldn't take shit from anyone...

You gotta love everybody

My name is Anett... Jeg har ikke funnet karma men jeg skal bli positiv! Ja, dere hørte rett, Anett skal bli positiv.
No more klaging, syting, eller ondt i magen på torsdager. Ok, det siste kan jeg kanskje ikke gjøre noe med men jeg kan i alle fall la være å klage, eventuelt blogge om det.

Hvorfor bli positiv:
Jeg skal få et ennå bedre liv og min kjære og tilfeldige andre skal få kunne omgås meg uten å høre på mitt klag og syt... selv om de sikkert er blitt imune til nå.

Hvordan bli positivere på 1-2-3:
1: Smile!

2: Slutte å tenke destruktive tanker om tilfeldig forbipaserende.

3: Være gla! hurra.

Dagens positive setning (i dette tilfellet en sang) :
You gotta love everybody, make them feel good about themselves. :D
Synge høyt og falskt for seg selv.
Fra og med nå skal jeg bare skrive positive blogger, si positive ting og tenke positive tanker. Prosjekt positiv skal jeg kalle det! Hurra

...Så gjenstår det bare å se hvordan dette går :)



Et lite bilde av den positive lille mannen som bor i vinduskarmen til Tony :D

Vi har maur på oss!

ja folkens, inatt hadde jeg en litt spesiell opplevelse som fikk meg til å tenke litt...
Jeg lå der, i senga, ved siden av min kjære, og fikk ikke sove. Jeg var sikker på at han sov, for jeg hørte at han snorket litt forsiktig. Nå holder jeg nesten på å sovne, og er i den "fasen" da man verken sover eller er våken. splutselig vokner jeg helt av at min(ikke fullt så) kjære (akkurat da) begynner å krype over meg for å gå hoppe ut av sengen på "min" side, selv om det er mye bedre plass på hans side.
-Jaha...? Tenker jeg, halvt sovende, helt forvirret.
Nå står han ved siden av sengen og rister og det ser ut som om han prøver å børste av seg eller noe.
Nå tenker jeg: Hva i helv... hm...!
-Tony?ka fan e d du håll på me?! Spørr jeg i halvsøvnet.
-Vi har maur på oss! Sier han. I øyeblikket tenkte jeg ikke så mye over det der med maur, det jeg lurte på var hvem "vi" var. Jeg sjekker etter. Jeg har ikke maur på meg.
Så går han rundt sengen for å legge seg tilbake på sin side av senga.
-Ka va d dær me maur ijænn? spørr jeg.
-Vi hadde maur på oss...
Så banntes han litt og mumlet noe irritert om at han ikke får sove. Så legger han seg ned og begynner å snorke høylytt med en gang!
Ok, nå er jeg ikke bare trøtt, nå er jeg redd også.

Dette minnet meg faktisk på om noe jeg pleide å oppleve som lita. Jeg brukte å våkne opp midt på natta å tro at det var tusenvis av edderkopper og andre kryp i senga mi og jeg var livredd og turte ikke sove mer. Men jeg var livredd edderkopper da! Hva Han hold på med kan jeg ikke forklare, for han er ikke redd slike kryp i det hele tatt.

Uansett, Da jeg lå våken og tenkte over det som nettop hadde skjedd kom jeg til å tenke på en aldri så liten hendelse fra ifjor, på høsten en gang tror jeg.
Jag sov altså hos min kjære som da bodde på en helt annen hybel, på soverommet der var det en slik skyvedør, hvor man må trykke inn en knapp før den går ant til å skyves til siden.
Jeg hadde foresten en hardcore forkjølelse den gangen.
Jeg våknet altså midt på natten og fannt ut at jeg måtte skyndte meg å snyte meg før det gikk galt. Jeg tror jeg har en slags fobi eller noe for å snyte meg i samme rom som andre så jeg måtte ut å finne papir, og det fort!
Jeg springer gjennom rommet (ca.1/2meter)og kaster meg på døra som ikke vil åpnes. Den knappen man må trykke på et ca midt på døra, og det var jeg selvfølgelig fullt klar over, fortsatt prøver jeg å åpne den helt oppe, river og sliter mens jeg bannes litt for meg selv. Etter å prøvd dette en stund sier jeg faktisk til meg selv: Hmf, døra virke ikke, om æ bare legg mæ ned å hvile litt så kanskje den åpne sæsjøl etterhvert. Så legger jeg meg feil vei i senga, med beina i aniskte på kjæresten min. Jeg ligger der og snufser og snørrer ei stund til han våkner og tror jeg ligger å gråter eller noe. Han spør hva det er og jeg skal liksom begynne å forklare at døra ikke fungere... Nå først begynner jeg å våkne og skjønner hvor teit jeg egentlig har vært, går ut av døra, snyter meg og går å legger meg igjenn. Flau som jeg aldri før har vært prøver jeg å late som ingen ting...

Så det jeg lurer på er om man gjør slike ting når man er alene også, og bare ikke husker det dagen etter. Eller er det bare når det er andre til stede for så å kunne skrive blogg om det senere...?

Kaktust

Kaktust ja, det var faktisk det jeg trodde de het da jeg var litea... Nårti jeg oppdaget at det ikke var det de het skal vi ikke gå nermere inn på.

Dagen lærerike blogg skal handle om kaktuser.
Disse fantastiske plantene har av en eller annen grunn alltid fasinert meg. Kanskje det er fordi, selv om de er helt alene uten vann og alt så overlever de. Det er jo på mange måter litt trist å tenke på synes jeg, at de liksom ikke trenger noen. Dette har jeg trodd helt til nå nylig. Jeg fann ut at dette ikke stemte, de trenger vist noen likevell. Jeg tror isåfall det var det en av mine kjære kaktuser prøve å fortelle meg da jeg fant han slik her om dagen:



Bildet er i svart hvitt for å få den inn den triste stemningen litt bedre.
Men se på det der folkens, han er punktert jo! Stakkars, stakkars kaktusen min.

Navnet kaktus kommer fra det greske ordet kaktos, som betyr stikkende/piggete plante.
Kaktuser kommer i alle spesielle forskjellige former, størrelser, teksturer og farger på blomsten (eventuelt). Noen er helt glatte, noem med myke hår, nesten som pels, og noen med heavy duty monster pigger. Min kjære der på bildet var vel en mellomting, og stakkaren rakk ikke å bli så stor desverre...

Det finnes to "typer" kaktus:
-De som bor i ørkenen, som regelt dekket med store pigger eller hår.
-De som bor i jungelen eller regnskogen, de er som regelt uten hår og pigger.

Det finnes over 200 "familier" og flere tusen undergruppe-kaktuser. De aller fleste er små men noen sorter, for eksempel the old man cactus kan bli opptil 3 meter høye!
Min ble aldri noen tre meter, der jeg hadde glemt den av bak tv'n, men jeg liker å se positivt på ting, så han skal nok bli bra igjenn! Bare litt syk kalles det. En dårlig dag...
ønsk meg lykke til:/

-A

Anett

Har fått klager på at jeg ikke har skrevet noe her på noen dager. Dette er rett og slett fordi jeg ikke har noe å skrive om... Og litt fordi jeg har vinterferie.
Så idag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om meg selv. Dere fleste kjenner meg vel, men jeg har faktisk sett at et par ukjente har vært innom, kanskje dere vil vite hvem jeg er? Hvem vet.

Jeg heter da, som overskrifta sier, Anett.
Jeg er 16 år og går Tegning for om farge på Solhahugen Videregående skole i Narvik, det er kjipt. Før i tiden var jeg velldig glad i å tegne å male, men etter jeg bynnte der er det av en eller annen grund ikke det samme... Til neste år skal jeg (forhåpentligvis) gå tekstil og design, fordi jeg synes det er veldig arti å sy å sånn, det er bare det at jeg ikke kan det. Hvem vet, kanskje det også blir kjedelig når man lærer seg det? sukk.

Som jeg har nevnt tildligere, trener jeg kickboxing, og det blir jeg i alle fall å holde på med en stund. :) hurra
Jeg liker også å ta bilder, men det blir ikke så mye siden jeg ikke har ordentlig(der ser du,tony) kamera.
Pappa, Jeg ønsker meg et i bursdagsgave.
Jeg har også en fin kjæreste som betyr alt for meg, jeg er kjempeglad i han. Men nå har han fått internett så jeg blir vist ikke å se så mye til han for tiden...

Nå kom jeg plutselig på at Baard fikk en liten sønn på fredag... Grattulere kjempemasse! Gleder meg til å få møte den lille :)

Jeg har enkli ikke så mye mer å si... Jeg får heller pønske ut noe lurt å si til imorgen da.

.A

Chuck Taylor All Star

Jess folkens, idag skulle det egentlig komme en ukens Ottar, men desverre befinner han seg for øyeblikket i Brumunndalen så jeeg velger å heller skrive om skoene mine.
Som overskrifta sier har jeg nå på men Converse All Star "chuck Taylor sko type svarte, og ja, jeg elsker de. Hvem gjør vel ikke...

De første all star skoene ble brukt av basketballspillere i Amerika, og nå er de de eldste, mest populære og mest kjøpte jogeskoene igjennom tidene. 60% av alle amerikanere eier eller har faktisk ei er par av disse fantastiske skoene.
I 1908 fant Converse Rubber Corporation ut at de skulle lage et par sko som kunne brukes til basketball, men den første all star skoen kom ikke før i 1917, og den kom i én farge, nemlig svart. De ble de første masseproduserte joggeskoene i nord amerika.
Skoene ble ikke spesielt populære med en gang, men de ble det ettere hvert, takker være Charles "Chuck" H. Taylor.


Chuck Taylor is smiling every time someone laces up a pair of his "Chuck Taylor" sneakers.

Charles H. Taylor Spillte basket for Akron Firestones. Han elsket skoene fra første gang han så de, og viste at snart ville basketballspillere over hele verden bruke de.
Han trodde faktisk så mye på skoene at i 1921 ble han medlem av Convers' salgsgruppe og reiste rundt om i hele amerika og reklamerte for skoene.
Siden han nå hadde gjort skoene så kjente og populære ble i 1923 navnet hannes, "Chuck Taylor", lagt til på merket på skoens "ankel".
Nå var Chuck Taylor All Star Basketball shoe født! hurra

All Star skoene var faktisk de "offisielle" joggeskoene til The United States Armed Forces.

I 1966 fant Converse Corporation ut at de måtte putte farger på skoene. Det gjorde de. På denne tiden eide Converse 80% av hele "joggeskoindustrien" i verdeen.
Ca. 30000 par selges fortsatt hver uke everden over! I 2003 var det solgt over 580000000 par All Star sko!! Shit!

Converse All Star "Chuck Taylor" joggesko er nå over 90 år, but still going strong!
Og siden 1923, bortsett fra at de er kommet i fargere og at navnet til chuck Taylor er kommet på har de ikke forandret seg i det hele tatt!Elsk!

-Anett

Her er mitt eksemplar... :D

hurra

Duck/duct tape

Med mangel på kreativitet vil jeg idag skrive om duct tape... Eller duck tape, ja, for hva heter det egentlig?
Jeg var innom lekebutikken (jernia) sammen med min kjære, og på hylla hvor tapen hang stod det: Duck tape.
"hmf, det heter duct tape" sier han.
Ja ja, jeg tenkte ikke noe mer på det før igår da jeg kom i en heavy duty tape-diskusjon med en tilfeldig mann på nettet. Etter litt rask research på google kom jeg fram til dette:
Under 2. verdenskrig trengte de een vanntett tape for å holde fukt ute av amunisjonseskene.
Den første tapen som ble laget var grønn og het Duck. De kalte den det forde den var vanntett og vannet rente rett av den slik som det gjør på ryggen til ei and. Militærfolkene efant ut at de kunne bruke den til mye annet enn å bare holde vannet ute, de brukte det når de skulle fixe noe på jeepene sine, på våpnene, tilogmed på klærne sine... De brukte det til alt. Faktisk.

Etter krigen fant de ut at denne tapen var jo en fin ting, den kunne nemlig brukes til alt! De forandret fargen fra militærgrønn til den sølvfargen vi kjenner idag, og de begynte å kalle det duct tape.
Sånn.
Så egentlig er ingen av navnene "rette"... Heller ikke gale.
Gaffatape sier jeg bare, takk for meg.

-A


...Det finnes foresten også en Duck Tape klubb ...Og folk som lager klær og ting og sånn av det...wow.

Min lyse framtid

Jeg vil bare fortelle dere litt om mine nermeste uker, dette blir fantastisk!
Dere som kjenner meg har nok hørt det 100 gang allereden men som Amanda fra the dresden dolls sier: "I like to do more than survive, i like to rub it in your face!" så jeg vil fortelle dere alt en gang til. :) hurra
når denn uken er over (det er ikke så lenge til) da er det altså vinterferie. I vinterferien vil jeg bare slappe helt av i sengen til min kjære, som må være på kurs hele "ferien" (muahaha). Og når ferien er over er det en hel uke med "åpent hus" på skola, det innebærer altså å gjøre ca ingen ting... bare morsome, fine ting. :) Når denne uka er over er det to vanlige uker på skola bare, og så bærer dete av sted til vakre Tunisia, hvor jeg skal ri på kameler i sahara i ei uke. Jeg kommer hjem på en lørdag (muligens søndag) og da er det faktisk påskeferie! Hurra.
Så gni det inn folkens!
Med vennlig hilsen Anett