jei
"Jeg får vel gi ham noen slanter.", tenker han. Men samme kveld får han vite at den gamle vennen er blitt rik, og faktisk kommer for å betale den gjelden som hadde hopet seg opp i årenes løp.De går til en bar der de pleide å vanke, og dengamle vennen spanderer drinker på alle som er der. Da han blir spurt om grunnen til hellet, svarer han at han hadde levd som "Den andre", men Den andre omsider var død.
- Hva mener du med Den andre? spør de.
- Den andre er han som lærte meg hvordan jeg skulle være, men som ikke er meg. Den andre mener at mennesket har plikt til å bruke livet til å gruble på hvordan man skal samle sammen nok penger for ikke å dø av sult når man blir gammel. Så mye grubler han, og så mange planer legger han, at han først oppdager at han lever idet hans dager på jorden er så godt som talte. Men da er det for sent.
- Og du, hvem er du?
- Jeg er et vanlig menneske som har begynt å lytte til hjertet sitt. Et menneske som blendes av livets mysterier, som er åpen for miraklene, som kjenner glede og begeistring ved det han gjør. Det var bare det at Den andre, av frykt for å bli skuffet, ikke lot meg handle ut fra det.
- Men det finnes lidelse, sier bargjestene.
- Det finnes nederlag, ingen slipper unna dem.
Derfor er det bedre å tape noen slag i kampen for sine drømmer enn å bli beseiret uten engan å vite hvorfor du slåss.
- Bare dette? spør menneskene i baren.
. Ja. Og da jeg innså det, våknet jeg og bestemte meg for å være den jeg egentlig alltid har ønsket å være. Den andre ble igjenn i rommet mitt, han så på meg, men jeg lot ham aldri mer slippe inn i meg - selv om han forsøkte å skremme meg og fortelle meg hvor farlig det er ikke å tenke på fremtiden. I det øyeblikket jeg støtte Den andre ut av livet mitt, begynte den gudommelige energi å utføre sine mirakler.









