wow

Jeg kom i skade for å lese en avis her om dagen. Det vil si: jeg leste den ikke, jeg bare så forsida. Der stod det, med mongostore bokstaver som ingen i hele verden ikke ville ha sett: "presten sex-avslørt av elskerinnens pappa". Midt på siden, det tok forsåvidt nesten opp hele siden også. Og så, med pittesmå bokstaver oppe i et hjørne står det: "3 døde i båtdrama".
Det et godt å se hva som er prioritert her i verden.
For øvrig stod det foresten at Maradona gledet seg til å spille fotball i Norge og at menn er grillgriser. Hvem faen bryr seg?!

Jeg skal starte en avis! Og den skal i motsetning til alt annet her i verden være saklig.

Leg(?)vakta

Jeg har fått et merkeligt utslett på magen... Igjenn. Og siden jeg nå har hatt alle mulige utgaver av barnesykdommer og alt annet, og lurer litt på hva dette er, så tenkte jeg at en tur til legen (igjenn) hadde sikkert vært en fin ting. Men akkurat det er lettere enn sagt.
Jeg gikk til legesenteret som kunne fortelle meg at det utslettet mitt ville de ikke ha noe med å gjøre, og sendte meg på legevakta. Det vil si, ikke med en gang, først måtte jeg vente på at de skulle åpne etter en og en halv time. Når de endelig gjorde det, gikk jeg dit, det er forsåvidt et lite stykke å gå, så for min del var det jo fint at det bare var litt utslett og ikke en knekt fot eller noe. Da jeg endelig kom dit, var det ingen andre der, så jeg tenkte at dette ville nok gå fort. Men nei, ei av de fem damene som satt i ekspedisjonen kunne omsider fortelle meg at det ikke var noen leger der før om 3 timer og at jeg kunne komme tilbake da. Jaha, tenkte jeg, ingen leger på legevakta, jaja, man kan ikke være så storkrevende. Og jeg var igjenn glad for at jeg ikke hadde knekt en fot.

Bare noen tanker.

Når man ser et annet menneske, tenker man ofte helt automatisk ting som: kvinne, ca.30. brunt hår, rar jakke. Det kommer selvfølgelig an på hvordan denne tilfeldige personen ser ut. Men en gang i blandt kommer man over folk som ser litt annerledes ut, og som man blir sittende å se på litt lengre.

Jeg så en mann på bussen idag. Det var en sånn liten, rar buss, hvor noen seter står "feil" vei, det gjorde hans sete, ikke det at det er så nøye, men det var kanskje derfor jeg la merke til han først. Men da jeg så på han, klarte jeg ikke å komme fram til noe bestemt alder, ikke circa en gang, han kunne ha vært femogtyve, eller femogførti for min del, ingen aning. han hadde mye rynker og var mørk rundt øynene, men så egentlig ikke gammel ut, bare sliten. Han hadde på seg en mer eller mindre ny caps, og en ganske "stili" t-skjorte, du vet, slik som unge folk. Man utpå det hadde han ei stygg og slitt, gammel skinjakke som plutselig gjorde han minst tyve år eldre. Han var høy og tyn og minnet på flere måter om en narkoman, men fortsatt veldig oppegående.
Han så litt ensom ut, der han satt, helt alene på et ensomt sete som stod "feil" vei, i en buss på vei til... Ja, hvor er han på vei, tenkte jeg, har han kone og småbarn som har holder han oppe om netterne, er det derfor han ser så sliten ut? Eller skal han hjem til sitt ensome lille hus for å drikke de ølene han har kjøpt helt alene for så og legge seg, alene, bare for å våkne opp i morgen og være like ensom?
Han bare satt der, det var mange andre folk på bussen, men det så ikke ut til å interesere han, han hørte ikke på musikk, trykkte på telefonen eller holdt på med noe annet tidsfordriv heller, det så ikke ut som om han prøvde å følge med på samtaler mellom noen andre, eller i det hele tatt se ut vinduet, han bare satt der.
Jeg lurer på hva han tenkte på. Og hva han skal gjøre når han kommer hjem. Har han en jobb å dra til eller drar han bare til byen for å kjøpe øl? Har han venner? Jeg har aldri sett han snakke med noen. Kanskje han har en hund?
Det var nesten som om jeg ville sette meg ned ved siden av han bare for at han skulle ha noen å snakke med.
Eller kanskje han ikke var ensom i det hele tatt, kanskje han bare var trøtt eller hadde en dålig dag, jeg vet ikke. Men det er rart hvordan man kan begynne å tenke slik på folk man bare har sett én gang, og lure på om de egentlig har det bra.

Ikke noe spesielt, bare noen tanker.

Teite, hysteriske, middelaldrene damer.

Jeg går ut ifra at de fleste av dere allerede har lest denne, men persolig blir jeg aldri lei den, den bare minner meg på om at jeg aldri skal bli slik selv.



Det er så teit at jeg får ondt i meg.
Her er svaret hun skal ha fått:

Whatever...

hm... gårsdagens blogg ble på mystisk vis slettet da jeg prøvde å komentere den, og for å være helt ærlig kunne jeg ikke brydd meg mindre. Gidder ikke skrive noe nytt.

Snille mennesker

Siden jeg akkurat har postet en blogg, tenkte jeg å spare denne til en annen gang, men med tanke på at jeg mest sansynelig har glemt den allerede om 4 minutter så kjører jeg på med to blogger idag. For å igjenn litt for forige uke kanskje.

Som jeg nevnte i den forige bloggen så var det en snill, gammel kæll som solgte meg årskortet på treningssentret HEI, og selv om jeg aldri hadde sett mannen før(les:jeg hadde møtt han der en gang før men det høres bedre ut med aldri) så ga han meg lov til å bruke bokserommet, istede for å si: Føkk ju, du har ikke betalt for det, og får ikke være der selv om at det ikke er noen andre i hele verden som bruker det.
Snille mannen. Ros til deg.

Snille mannesker
Ja, tro det eller ei, men en sjelden gang dukker de opp. Helt uten videre. Jeg kom på ideen til en snille-mennesker-blogg da Pink Floyds Wish you were here kom helt tilfeldig på anlegget denne søndagskveld. Da kom jeg til å tenke på en sommerdag på Lillehammer. Jeg hadde en heller dårlig dag, dere vte, slike dager når ting bare ikke fungerer, og gikk og subbet helt alene rundt i en fremmed by. Jeg kjente ingen og skulle være der såpass kort tid at det heller ikke var vits å bli kjent med noen. Da kom jeg helt plutselig, helt tilfeldig snublende over en gammel kæll av en engelskmann med gitar som satt på en benk og spilte får småpenger.
Det var lite folk, og han smilte og hilset på meg idet jeg gikk forbi. Jeg syntes han virket som en hyggelig gammel mann og satte meg ned på benken ved siden av, og spurte om han kunne noe med Slayer. Det kunne han desverre, forståelig nok ikke. Så jeg spurte om han kunne Wish you were here av pink floyd, og det kunne han selvfølgelig, det var jo gogutta da han var ung. Han spilte og sang sangen for meg, jeg ga han alle småpengene mine, sa takk, gikk videre og dagen min hadde plutselig blitt så ufattelig mye bedre. Det er rart at det er så lite som skal til.

Jeg liker å tro at det er noe godt i alle mennesker, men de fleste må man bli ordentlig kjent med før de i det hele tatt smiler til deg.

De som gjør dagen din så mye bedre er de du aldri har sett før og som for eksempel smiler til deg, de trenger ikke si noe en gang. Det er bare så koselig! Jeg bruker å hilse på gamle damer i byen, noen av de er kjempekoselige og begynner å prate med deg, mens andre ser ut som om de heller blir redde, noe som heller ikke er så overaskende i den tiden vi levr i nå.
Dagens moral: Smil før helvete! Det er en fin ting, det koster så lite, og ting blir så mye bedre.

Æ'm Bækk!

Som dere kanskje har merket ble det ikke så mye bloggings på meg forige uke. Detter var rett og slett fordi jeg hadde eksamen hele uka. For dere som lurer så var min eksamen å lage en parasoll. Mongoeksamen. Men det er over og fortrengt nå så det går bra. Tenkte jeg skulle skrive en liten triningsblogg idag.

Det har seg nemlig slik at her om dagen kjøpte jeg meg mitt første årskort på et treningssenter, ja for å være helt erlig så var det mitt første årskort i noen ting, noensinne, så jeg er litt stolt nå. Det var med en blandet følelse av Hurra og sorg at jeg ga alle mine fine penger fysisk bort til en gammel kæll i bytte mot et skittent lite kort som jeg kunne dra igjennom en liten maskin slik at det sa pip. Det var en hyggelig gammel kæll da, han sa at jeg skulle bare bruke bokserommet så mye jeg bare orket selv om det ikke var med i prisen. Det var akkurat det jeg ville fram til da jeg tok fram mine tårevåte dådyrøyne og sa lengselsfult "bokserommet var vel ikke med på dette årskortet nei...suuuuuuukk...". Tror han tok hintet. Jeg har med andre ord betalt 2050kr for å få bruke noen andre sin slagsekk. Ja ja, noe annet skal jeg vel få til der oppe. Mitt problem ligger bare i at jeg er 156 på sokkelesten og ikke når opp til noen ting. Må alltid spørre de skumle bolermennene om hjelp til å nå opp til ting. Det er jo forsåvidt bra at de ikke er så skumle som de ser ut til da.
En annen grund til at jeg kjøte årskortet der er at jeg vil trene kondis, slik at isåfall har noe å stille opp med når vi starter med kickboxing treninger til høsten igjenn. Nevnte jeg foresten at jeg gikk opp til 8Kyu orasjbelte for ikke så lenge siden? Hurra.

Vel, se for deg dette: Liten rar, liten jente eksperimenterer med kondisjonsapparatene(les: tredemølle og andre dødsfeller), samtidig som hun skal prøve å se passe tøff ut. Der har du meg. Jeg er hun lille som setter skosnøret fast i tredemølla og går på kjeften. Skal vi se, nå har jeg varmet opp i et minutt og tjuefire sekund... Det burde holde, nå kom shakira på anlegget, og det betyr at det er på tide å flytte seg til styrketreningsrommet. Jeg leter ut en maskin som ser sånn passe forståelig ut, setter meg godt til rette, sovner av et lite øyeblikk, kommer på hva jeg holder på med, tar i for å (for eksempel) dra ned "trene-armene-tingen" og kommer på at han som trente på denne før meg var en smule større enn meg og muligens litt sterkere. Gidder ikke stille ned på vektene, og går for å finne noe mindre komplisert. Nå blir de neste som kommer dit til å tro at jeg har løftet SÅ mye!

Nei, dette skjønner jeg faktisk ingen ting av... Får ta meg en tur på bokserommet, der vet jeg isåfall hvordan ting fungerer, og ikke minst er jeg alene.
Om du bor i Narvik og vet hvordan slike merksnodige maskiner fungerer så vær så snill å ring meg.
bill.merk.
Liten, rar jente søker personlig trener.

Gratulere med dagen, Gothfolk.

Jess, folkens, idag er dagen vi alle har ventet på (eventuelt ikke). 06.06.(20)06. Metall. Hurra.
Det er vel heller dagen jeg ventet at overskriften i avisene skulle være noe som: "Greven" rømt, 430 kirker i brann. Men nei, Mr. Vikernes sitter fortsatt inne(og takk for det), og så vidt jeg har fått med meg mangler vi ingen kirker i Norge idag.

Idag er dagen hele verdens befolkning skal høre på Slayer... Dette er noe jeg gjør hver dag så det er liksom ikke så stort for meg.
Man hører at damer i amerika med termin idag har krevd å få ta keisersnitt tidligere i frykt for å føde satan(what the fuck?!). Personlig synes jeg dette er så teit som det kommer... Det er fortsatt bare en helt vanlig tirsdag. Vel, helt vanlig er den ikke, den 06.06 vil alltid være Sveeriges nasjonaldag. Det er det jege alltid har sagt, Satan er svensk. Eller svanskene er Satan om du vil.

Når vi først er inne på dette med "Greven", så slipper han faktisk ut i August, og hvorfor skjønner isåfall ikke jeeg, vi vet jo alle hvordan det kommer til å gå. Skyt og glem, sier bare jeg.
Foresten så er det satt ut vakter i alle kirker til her til lands i frykt for kirkebrann.
Vel, det blir sikkert et par branner rundt om i verden, men personlig skal jeg bare trene og tegne en parasoll. Ja, tro det eller ei, men min eksamens oppgave er å tegne en føkkings parasoll.

Foresten hørte jeg nettop en svenske(!) i klassen min nevne at det er dobbel episode av frustrerte fruer idag, og er ikke det satans verk, så vet ikke jeg.

Men nå skal jeg gå å torturere uskyldige sjeler i klassen min med Slayer... Skal det være, så skal det være.

The Rock Show

I disse dager av frihet (les: Fridager) har jeg ingen ting (absolut ingen ting) og gjøre. Dette har resultert til at jeg har blitt smittet av et Beavis and Butt-Head syndrom. Så lenge jeg kan huske... Ok, lenge isåfall, har jeg kun sotte her og sett på The Rock Show på VH1, klødd meg i rompa, sunget høyt og falskt for meg selv og ikke minst dratt en liten moves i ny og ned. Joda, jeg stortrives med dette, det er god, gammel rock, og musikkvideoene er fantastiske... Er ikke alle gamle musikkvideoer det kanskje? Litt trist å ikke ha en Butt-Head ved min side som jeg kan dele mine slibrige kommentarer med da... Men nok om det.
Kan noen fortelle meg hvorfor det ikke finnes noen solo-rocke-artister og oppdrive lengre? Nye altså. Det er jo helt klart de som lager den beste musikken(les: David Bowie, Iggy Pop, Alice Cooper, Lou Reed og lignende). Nå om dagen er det kun solo-"pop"-sjit-artister(les: Britney Spears, Shakira, Jennifer Lopez og alt det der tullet). Ellers er det kun rockeband. Det funker fett det også, men jeg vil ha flere soloartister! Forstår dere ikke det?! Tror nesten jeg må bli en selv jeg... Har ikke tid til å skrive mer, må se på VH1. Må...se... aaaargh! I am Cornholio!

hjelp?

Der lå jeg, på min kjære solseng, leid for anlednigen, og solet meg på en vakker dag på stranda i tunisia. Så, plutselig, ser jeg opp i det sikklende trynet på en av disse:



En av hundene da.
Jeg var helt fortapt, det var en av de fineste skapninge jeg noen gang hade sett! en sånn skal jeg ha! Uansett om jeg skal dø av alergi!

Men probleme mitt er bare at jeg ikke vet hva de heter... Kan dere hjelpe meg? se fint på

Litt reklame.

Kunsten å være lykkelig er å gjøre sine gleder enkle.

Ja, dette er et utdrag fra den koseligste menyen jeg noen gang har lest. Det er første gang jeg har sport om å få beholde menyen litt til for å lese i den etter å ha bestilt. Dere som bor i Narvik vet nok hvem "Klasken" er, koselige mannen som ikke hadde peiling på hvordan man driver en resturant men alikavell nå har åpnet den beste resturanten som har vært i Narvik i min tid(synes nå isåfall jeg). Biff kjelleren heter den, tidligere Asterupkjelleren for de som vet hva det var.

Det første som overasket meg, bortsett fra et fantastisk fint lokale med veldig fin "stemning", var at denne koselige mannen kommer gående mot oss og ønsker oss velkommen, viser oss til et bord, gir oss menyer og ønsker oss en fin kveld og håper at vi vil kose oss... Slik som alle restaurant-eiere burde gjøre men de fleste ikke gjør. Desverre. Og så var det menyen da, hjemmelaget og kreativ.;) Først stod det litt om Asterupkjelleren og mannen (Herr Asterup) som åpnet den. Så stod det om han selv, at han alltid hadde drømt om å åpne en restaurant men ikke hadde peiling på hvordan han skulle gjøre det. Selve menyen, der maten stod, var ikke det vanlige pizza-burger-kjøtt-sjiten, men den var litt mer "persomlig", men fine sitater som den i innledninga, og ordtak og noen morsomme ord her og der. Det var så koselig!
Og alle som jobbet der var kjempekoselige folk...

Om dere noen gang er i narvik vil jeg anbefale dere om å dra innom, det er så koselig:) Jeg vet isåfall at jeg skal dit flere gang. :)
Jo, foresten: maten var også kjempegod... Og det var masse av den.