Bare sånn for å ha det sagt.

I dag begynte jeg altså på skolen igjenn. D kan jeg vel også bynne å skrive en og annen blogg igjenn også tenkte jeg i det jeg satte min lille fot inn i det nye klasserommet til klasse 2d design og tekstil eller hva enn de kaller oss. Vel, tenker jeg og ser meg rundt på hylle etter hylle etter skap med stoff, stoff, tøy og garn. Det eneste som kan ha vært laget etter første verdenskrig i det rommet må ha vært alle symaskinene.

Vel, det at jeg ikke kan skrive blogg på skolen tas igjenn av at jeg stadig vekk finner nye (u)intresange ting å skrive blogg om der, når jeg omsider finner en pc. Det kommer vel når jeg skal begynne å sy, tenker jeg...
Det har ikke skjedd så mye interesangt hittil, men jeg så noe i kantina som jeg bare må få ut. Det kommer ei blond jente(du finner snart ut hvorfor jeg har uthevet "blond") inn døra, herregud, tenker jeg, men bestemmer meg for at her skal ingen dømmes etter utseende, for alt jeg vet er hun et geni... Hah!
Vel, hun er helt alene, kjøper seg en landgang, stiller seg framfor mikroen og ser på den en stund. Da hun omsider bestemmer seg for å åpne den ser hun seg flau(?) rundt og sier høyt og skjærende(til hvem?det er bare meg, kantinedama og et par andre der): Eeeehe... Blir denne å eksplodere om jeg putter den inn her eller? heeeeehee...?
Hun ser på landgangen sin, så ser hun seg litt fortvilt rundt på våre andres sjokkerte utrykk og bestemmer seg omsider for å teste om maten hennes vil overleve mikroen... Det gikk jo helt fint det der. Jeg for min del ble bare sittende å måpe.

uansett. Skal prøve å få skrevet litt oftere da. Etter helga kanskje. ;)

Piken med fyrstikkene

Vet det ikke akkurat er tiden for et eventyr som dette, men det får bare være. ros til H.c. Andersen mannen som har skrevet det.


Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og 1øp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.

Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøl1et seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på.

Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare våget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.


Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.

Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen.

"Nå døde et menneske!" sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Farmor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken.

Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle farmor, så klar, så strålende. så mild og god.


"farmor" ropte den lille piken. "Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!" Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på farmoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Farmor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen.

Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med farmor inn til nyttårs glede i stråleglans

ahaja... Så det er sånn det henger sammen...

aHA! Jeg fikk plutselig en åpenbaring og måtte bare få det ut til verden i en mini-blogg.

Alle husker vel teskjekjærringa...
Nå har jeg endelig dunnet det hemmelige poenget bak det hele! Hun ble som kjent lita som ei teskje hver gang hun ble sint. Men nå tror jeg det har seg sånn at det er en mann som har funnet på dette med teskjekjærringa, og at hver gang kjærringa hans ble sint og irriterende så overså han henne, og hun ble "lita" som ei teskje for han!

jeg er best!

You shall not lie?

Jeg må innrømme at dette har vært den kjedeligste sommeren på lenge. Desverre. Ikke det at jeg ikke har noe å gjøre, tvert imot så begynte jeg allerede i høst å skrive ei lang liste over ting jeg skulle ta meg til når sommeren endelig kom med finværet(?), det er heller med mangel på folk å gjøre dette sammen med at jeg blir sittende hjemme å skrive blogg og spille playstation i varmen(ja faktisk, varmen). Allerede til jul var lista lang. Her er et klassisk utdrag fra den:
-Fiske
-Bade
-Spise is(viktig!)
-Dra på fjell
Også videre også videre, dere vet, ting man gjør på sommern.
Men da det lenge etterlengtede go'været endelig kom, dro alle folkene.
Ja ja, nok klaging for i dag, jeg begynner å føle meg litt som Marvin i The Hitch Hikers Guide To The Galaxy.
"Life, don't talk to me about life. You can hate it or ignore it, but you can't like it."
Uansett, det jeg skal fortelle om idag er sommerens hittils(?) største opplevelse.

Her gikk jeg altså, på vei til byen, helt alene, med all min konsentrasjon rettet til rompa til dama som jikk ti meter forran meg.
"Hvordan i helv... går det ann å ha så "lita" rompe og lår i forhold til overkroppen?!" tenkte jeg. Ikke det at hun hadde spesielt slank verken rompe eller lår, men i forhold til den dobbelt så store overkroppen så kunne det nesten ikke sammenlignes.
Mer enn det rakk jeg ikke å tenke før mannen hennes brått snur seg og ser meg rett inn i øynene.

Helvete!Har jeg tenkt høyt igjenn? Surrer fort gjennom hodet mitt før han drar opp en blank og skinnende gjenstand fra innerlomma si og holder den truende opp mot øyet mitt. Herregud, jeg skal dø!tenkte jeg og så hele sommern min God of War pasere i revy forran øynene mine.
Han står der litt og det går opp for meg at det er ingen kniv han har der, det er en slags blank mynt.
Jeg skjønner at det skal bli en lang preken når han begynner(sakte): "Kan jeg idag få lov til å gi deg..." Ok! Avbryter jeg og prøver å ta fra han mynten men nei. "...denne mynten..." Jeg har for lengst skjønt at han er med i en eller annen kristen sekt, det er bare de som stopper folk på gata helt uten videre for å gi dem ting. "...med de ti bud på?"
Ja for all del, kom med den. men han gir meg den ikke, åneida, først skal det prates... Og prates... Og litt til.

-Du har kanskje hørt om de ti bud...? Begynner han og jeg er fullt klar over at det kommer mer.
-Joda. svarer jeg, uten noe mer om og men, og håper han skal gi meg mynten og dra hjem til kirka si.
-Men har du fulgt dem alle?
-Ehm... Joda. Jeg mener... Det kommer ann på hva de er, meeen... Okda.
-De står på engelsk på mynten så det er ikke sikkert at du skjønner de, jeg kan oversette de til deg.

Nå står foresten den asymetriske kjærringa hans og ser oppgitt ut femti meter borti veien og venter på han.

-Nei takk, det går nok bra, jeg kan jo de på norsk så det blir nok ikke noe problem, prøver jeg meg entusiastisk.
-Du sa du ikke kunne de, anklager han og begynner å lese de opp: Det første er at du ikke skal ha noen andre guder enn meg? begynner han.
-Jaha? Er du gud? Sier jeg, men han overser det. Av en eller annen grunn tok han neste på engelsk selv om han skulle oversette det for meg. Jeg mistenker han for å ikke kunne de ti bud i det hele tatt.
- You shall not make any idols?
-Vell... Jeg er veldig glad i the ramones. Han skjønte vist ikke hva jeg mente og fortsatte:
-Du skal ikke misbruke guds navn?
-Hm... Du sier gud, og gud er jo ikke at navn, men noe han er. han må jo ha et personlig navn også, som en slags hemmelig identitet eller noe. Er det ikke slik at han skal hete Jehova eller er det noe jehovas vitner har funnet på? Jeg går isåfall ikke rundt og momler jehova når ting går meg imot. Sier jeg og føler at jeg fikk inn en fulltreffer. Han kremter brydd og fortsetter:
-Du skal holde viledagen hellig?
-På søndag skal jeg spille playstation!
-Du skal hedre din mor og far?
-Jeg kjøpte mamma en lysestake på bursdagen hennes, sier jeg stolt.
-jaha, det er vel ikke akkurat det som er ment. Du skal ikke dlå ihjel? Sier han med en ironisk latter som om han egentlig sier: Du har vel ikke drept noen? Og ser mistenksomt på meg. Jeg ler litt ironisk tilbake med en undertone av ond med et smil som ville sendt de fleste til et rom med polstrede vegger. Han er stille en stund før han fortsetter:
-Du skal ikke begjere din nestes hustru?
-Ehm... Jeg er ikke sånn. Nå synes jeg foresten vi begynner å bli litt mannssjovinistiske her...
-Du skal ikke stjele?
-Nei for all del!
-Du skal ikke vitne falskt mot din neste?
-Hæ?
-Du skal ikke begjære noe som hører din neste.
-Hæ? Ok, Jeg forstod ikke så mye av de siste, men det var tydeligvis ikke så viktig bare jeg fulgte dem(?).

Så forteller han at om jeg bryter et av budene så har jeg brutt alle. Og han bruker et eksempel og sier at hvis jeg har løyet(legg merke til at det ikke står noe om det i budene foresten), så har jeg også slått ihjel.
-Nå begynner du å bli teit. mumler jeg, og spør hvilken sekt han holder til i.
Han var pinsevenn eller noe sånn, men for all del det var ikke noe sekt, slik som jehovas vitne eller mormonere(faktisk)! Så begynte han å messe om at jeg kansje hadde vært i kirka en gang, men dette var vel omtrent da jeg sovna. Etter en halvtimes tid, da jeg kom til hektene igjenn og oppdaga at han fortsat stod der, ble jeg iritert.
-Jeg dror kvinnfolke ditt kjeder seg, sa jeg høyt og tydelig for å ungå eventuelle misforståelser.
-Jaaa jeg får vel komme meg av sted, men først vil jeg minne deg på at om du har hatt seksuell kontakt med et menneske noen gang, så har du også bedrevet hor i ditt hjerte, sa han før han ga meg mynten og gikk.

Jeg står igjenn og tenker: What the fuck? Det der med seksuell kontakt og hor er nu så, men hvorfor måtte han ha med "med et menneske"? Ja ja, jeg skal ikke tenke for mye på det nå, men jeg vil legge til en link
før jeg avslutter. Legg merke til svaret hun fikk, hvor det står at det ikke er ulovlig med dyresex. what the fuck sier jeg bare på nytt.
Forøvrig vil jeg bare si at i de engelske ti bud så står det: You shall not lie, men i de norske står det ingen ting om å ikke lyve, så stå på folkens!