Mc.Gyver.

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her, men dette kunne bare ikke bli uskrevet...

Det hele begynte rundt kl.23, vi skulle ut å fiske! Havet var litt røft i dag(akkurat litt røffere enn meg), å vi skulle ut å fiske, endelig! Etter mye mas gikk typen min endelig med på å først kjøre til Beisfjord å hente flytevester(jeg er ganske havredd). Vi kjørte til byen igjen å plukket opp båteierene og bensin, men den olja som skal oppi bensinen(?) var ikke å oppdrive, vi måtte kjøpe ny!

klokka var nå ca.00.04 og der var bare 1 bensinstasjon som fortsat hadde åpent.

De hadde ikke mer igjen.

Vi kjørte til Øra, der båten ligger i håp om at de hadde glemt olja igjen i båten. Det hadde de ikke... Mens vi stod der å leita kom det en tilfeldig nabo gående, som tilfeldigvis(?) hadde litt olje til oss. Hurra, nå var det fint på havet også! Vi heiv oss i båten og startet utover forbi byen(havna) og det ble bare mer og mer og større og større bølger, og jeg ble bare mer og mer havredd. Det så ikke ut til å bli noe bedre jeg bestemte meg for at de andre skulle være så snille å sette meg av nermest mulig: ved de naustene ved flyplassen(husker ikke hva plassen heter).

Det var mye tang og stein, så de plagdes ei god stunn før de fikk meg så nært land at jeg kom meg ut av båten og på trygt land.

De hadde akkurat fått båten ut av stein og tang da jeg kom på at husnøklene mine lå i bilen... På Øra. Jeg følte at jeg hadde vært til nok bry for i dag å bestemte meg for å gå mot hjem og ta resten på veien, jeg tenkte ikke på at klokka var 02.00 og at normale folk lå og sov. Jeg sendte melding til min bror: "våken?", men der var det ingen tegn på liv. Jeg sendte melding til en kompis: "våken?", han svarte "Nei".

Det var 2 åpne vinduer hjemme: kjøkkenvinduet, som man når helt fint når man står på trappa, og stuevinduet, som man nesten når når man klatrer opp på stabelen men bygningsmaterial som ligger nedenfor. Begge med barne-/innbrudslås. Jeg begynte med kjøkkenvinduet, jeg fikk begge armene inn, men klarte ikke å vri de i en sånn vinkel at jeg fikk opp barnelåset. Jeg prøvde stuevinduet, men nådde ikke til barnesikringen. Jeg prøvde med kost, pinne, gardinstang og bønn, men nei.

Jeg satte meg på trappa og forberedte meg på å tilbringe natten der. Det var 3 ting jeg kunne nå gjennom den lille åpningen av vinduet: vannkoker(som jeg ikke hadde tømt etter morrakaffen!), pulverkaffe og en skål! Hurra, da ble det kaffe på meg... Når man først skal sitte på trappa i mange timer, kan man liksågodt gjøre det litt koselig. Det gav meg en idé! Det kunne jo hende at husverten hadde glemt å låse kjelleren sin før han dro på sommerferie! Ja, han hadde faktisk det. Jeg hadde håpet på å finne noe sånt som noen gamlee blader eller bøker som jeg kunne unnerholde meg med i løpet av natten, men jeg fant noe mye bedre: en tynn, hard pinne, en kleshenger og litt gaffatape! Dere kan selv se for dere resultatet... 

Det var fortsat umulig å få opp kjøkkenvinduet, så jeg klatret opp på stabelen nedenfor stuevinduet i et siste forsøk på å komme meg inn.

Det tok litt tid, og i løpet av denne tiden kjørte avisbudet forbi meg 3 ganger(har ikke sett noe til politiet ennå), men tilslutt sa det "klikk" og vinduet skled opp!

Mens jeg plagdes med dette hadde min tidligere nevnte kompis, som ikke var våken, prøvd å ringe meg flere gang, han hadde (helt forgjeves) stått opp, hevet seg på sykkelen og syklet hjem for å gi meg husly for natten! Nå hadde jeg i tillegg dårlig samvittighet for at jeg kom meg inn og ikke hadde "bruk" for han... 

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg i fremtiden skal lukke vinduene når jeg drar ut(siden det er mulig å komme seg inn der), eller om jeg skal la de stå på gløtt i tilfelle jeg glemmer nøklene mine fler gang... Nå skal jeg i alle fall drikke vindukaffen min.

A.

Det største problemet - ett av de største problemene, for det er flere av dem - ett av de mange store problemene med å lede mennesker handler om hvem man får til å gjøre det; eller kansje snarere om hvem som er i stand til å få folk til å ville la seg lede.

For å oppsummere: Det er et kjent faktum at de som har mest lyst til å lede folk er de som er minst kapable til det. For å oppsummere oppsummeringen: Enhver som er i stand til å få seg selv valgt som president, bør under ingen omstendigheter få lov til å gjøre jobben. For å oppsummere oppsummeringen av oppsummeringen: Folk er vanskelige.

Følgende skjer derfor stadig: Presidenter setter så stor pris på all moroa og smigeren det medfører å sitte ved makten, at de ikke merker at de ikke har noen.

Men et eller annet sted i skyggen bak dem er det noen. Hvem?

Hvem er det som hvirkelig styrer når alle som vil det ikke kan det?

halloween i februar

Du må nesten ha sett(og husket) Halloween filmen(Rob Zombie sin,fra 2007) for å få noe ut av dagens daglige(stygge) blogg, for det finnes vist ikke andre bilder enn dette av huset hvor den lille gutten drepte familien sin(i filmen).

I hvertfall, se på dette huset(eller aller helst husk det fra filmen) og se  på huset hvor 15 år gamle Nicholas Waggoner Browning drepte sin familie nå nettop.

Tilfeldighet? Tror ikke det. Barn påvirkes av slike filmer. Jeg sier at vi skylder på Rob Zombie, for denne
tragedien som tok sted i Cockeysville utenfor Baltimore.




...Eller så kan vi bare skylde på Marilyn Manson igjen?

linker du ikke vil trykke på.

til dere som står bak itslearning.
Denne gangen handler det ikke om at programmet deres er noe drit som burde fjernes eller at det aldri fungerer som det skal, det er dette med navngiving av linkene deres...

jeg var innom jobb en dag. "KOM Å SE PÅ D HÆR!"
Jeg har en kolega som driver med noe medisinsk utdanning, hadde en oppgave om infeksjonssykdommer, og ville vise meg bilder av... Herpes. Det er jo helt normalt. :)

Man skulle nesten tro at det var bildene av herpes spredd tilfeldig ut over en kvinnekropp som plaget meg mest, men det var altså navngivningen på linken til dette infeksjons-sykdom dokumentet.

"trykk her for å laste ned infeksjons-sykdommer."

Men på den andre siden, om dere gjorde dette med vilje er dere heltene mine.

a.

tullingen på statoil

Denne bloggen er dedikert til deg, tullate mannen på statoil, jeg mener tilfeldig bensinstasjon i nord-norge. Du vet hvem du er! ...Du vet ihvertfall hvem jeg er... Tydeligvis.

historien bak historien:
hver dag før og etter jobb går jeg innom statoil for å få min daglige dose koffein.
Jeg går inn, sier hei til hvem som enn måtte være på jobb den dagen, venter en halvtime på at kaffen min skal bli ferdig, sier hade og går ut igjenn. Ganske smertefritt altså.

Men ikke denne gangen...
Jeg går inn, sier hei til mannen som står der å klør seg i rompa, venter en halvtime på kaffen min og går mot døra.
-HILS ANDRÉ! hører jeg (helt plutselig), og jeg får halvveis hjerteinfark, som hver gang jeg innser at en vilt fremmed vet hvem jeg er. Jeg springer som fan.

Neste gang jeg er innom der, tar jeg på meg solbriller og hette, og ungår med vilje øyekontakt, med en av disse syke spionene bak kassa, og går rett mot kaffemaskinen, som i mine øyne er guds gave til meg.
"Vi er desverre fri for kaffe." står det.
Helvete.
-HEIA SØSTRA TIL HAN ANDRÉÉÉÉ!
Helvete.
Hvorfor skal jeg alltid bli kjent som søstera til andré, datra til mine foreldre, dama til typen min eller ho dær på kinon? Når kan jeg bare være Anett?
Jeg prøver å late som ingen ting, men hører bak men:
-DU SÅ LITT SKREMT UT SIST!HAHA! (han pratet veldig høyt, derfor de store bokstavene)
-Æ må ha kaffe.
-VI E DESVERRE FRI FØR KAFFE!
-Nei d e dåkker ikke.

Etter litt godprating om André og søstra til André, hvem enn det måtte være, gikk tullingen med på å putte en pose "kokemalt" kaffe i maskinen, bare sånn for å redde kvelden til søstra til André, hurra, tenkte jeg. Kaffe!

Takk for kaffen, tullingen på statoil, men den smakte vann. Desverre. Tror du skal vurdere dette med blandingsforhold neste gang.

A

mongo-posten

Jeg fant desverre ikke noe bra bilde for å illustrere dagens bloggerier, så jeg tar Paint fatt og gjør det beste ut av det. Det jeg prøver å illustrere her er altså Posten-logoen.
Jeg gikk tilfeldigvis forbi en postbil her en dag, så denn logotingen og avslørte logoens skjulte melding...


...faens posten.

Neste gang jeg skal ha en pakke fra tyskland skal jeg sykkle og hente den selv.

søteste astronauten ever!

Var sammen med min kjære bror og kastet gammelt pctilbehør og sånn.
...Det er fantastisk morsomt å knuse ting man egentlig skal behandle forsiktig, men denne lille saken hadde jeg ikke hjerte til å kaste. Bare se på han, han har jo personlighet...

Han er min nye bestevenn. Så det så.